DEL

En spørreundersøkelse gjort av Innovation Center for U.S. Dairy slo nettopp fast at 7% av voksne i USA - ca. 16 millioner mennesker - tror at sjokolademelk, i motsetning til "hvit melk", kommer fra brune kuer.

Den samme undersøkelsen slo også fast at 48% av de spurte ikke vet hvordan sjokolademelk produseres, ifølge Foodandwine.com

Hva er melk?

Det er forhåpentligvis unødvendig å nevne at kuas farge ikke er avgjørende for om melka smaker sjokolade eller jordbær. Sjokolademelk er rett og slett kumelk tilsatt kakao, men kan også referere til forskjellige typer plantemelk tilsatt kakao.

Melk som selges i norske butikker i dag kommer fra dyr som er fostret opp til å være melkekyr. Som alle andre pattedyr, der mennesket er det mest nærliggende eksemplet, produserer kyr brystmelk for å fø sine små. For at denne næringsrike og livsnødvendige energidrikken skal komme ut av spenene på moren, må hun i de aller fleste tilfeller gå igjennom en graviditet og en fødsel. I de aller fleste tilfeller er det denne tiden moren får med kalven sin - også i norsk økologisk melkeproduksjon må kalven tas vekk for at utbyttet av melk skal bli lønnsomt for bonden. Det er vanlig at den naturlige kontakten mellom mor og barn hemmes allerede det første døgnet etter fødselen; i høyst sjeldne tilfeller får kalven die hos mor de første tre dagene. Deretter er det absolutt stopp: Kalven må over på melkeerstatning for at morens melk kan renses, pasteuriseres, helles i kartong og leveres i kjøledisken.

De fleste kyr blir kunstig inseminert rett etter at de har fylt ett år: Det er altså ikke nødvendig for norske bønder å gå til anskaffelse av en okse for at melkekyrne skal unnfange. Etter fødselen har de fleste kyr melk i spenene i rundt regnet ti måneder - skal samme ku fortsette å produsere melk, må hun insemineres og unnfange på nytt. Noen kyr tilbringer hele livet sitt på betonggulv, mens andre er begrenset til overfylte inneområder hvor de store deler av tiden lever i egen avføring. I Norge kan sommerbeitet, for de som har tilgang på det, gi dem langt bedre plass og også tilby et frisk alternativ til det proteinberikede kraftfôret de gjerne får resten av året: Men som kjent varer ikke de lange, lyse sommernettene evig, og kyrne går sjelden ute mer enn tre av årets tolv måneder.

Kan man egentlig kalle noen som knapt har møtt sitt biologiske barn, for en "mor" i ordets vanlige forstand? Får egentlig kyr sjansen til å bli de "mødrene" som graviditeten kjemisk og biologisk forbereder dem på, når mange av dem aldri får mer enn et par dager med barna sine?

I de fleste andre tilfeller ville en påtvungen graviditet gått under kategorien voldtekt. Et liv som først og fremst består av en gjentagende syklus med inseminasjon og graviditet for deretter å oppleve å aldri se barnet mer, vil nok for de fleste fremstå som noenlunde traumatiserende.

Slik er det gjerne med kyr og andre husdyr som brukes i produksjonen av menneskemat: De blir voldtatt gjentatte ganger og "produktet" av voldtekten tas fra dem tidlig for å optimalisere effektiviteten. Enden på visa for de fleste er at de drepes for kjøtt.

Mange av videoene det lenkes til her, tar for seg amerikanske eksempler fra melkeproduksjonen, som internasjonalt har mange paralleller. Selv om det norske systemet for melkeproduksjon gjerne utpeker seg selv som et langt bedre etisk alternativ, består fortsatt ei norsk melkekus liv av inseminering, graviditet, umiddelbar isolasjon fra barnet, plassmangel og soyaberiket kraftfôr - og så snart melkeproduksjonen faller, kan kua anse sine dager som talte.

Det er vanlig å spille på parallellene mellom et menneskelig voldtektsoffer og ei melkekus liv i skildringer av melkeproduksjonen "sett innenfra". I mange tilfeller vil en overdreven bruk av følelser som inngang for argumentasjon, som sett i videoene over, latterliggjøres i sitt forsøk på å skape gjenkjennelse og medfølelse, nettopp fordi den forsøker å sette seeren i "kuas sko". En overdreven bruk av patos er absolutt kritikkverdig, men det kan også være et interessant eksperiment å forsøke å la seg lede av retorikken i videoen - hvordan ville du ha hatt det, om dette var ditt liv?

Det er lov å spørre seg selv om det er andre ting enn opprinnelsen til sjokolademelk man kan lære om man tar en tur på en amerikansk - eller en norsk - melkefarm.